Hvite busser under andre verdenskrig

hviteUttrykket «hvite busser» stammer fra andre verdenskrig, da en utspekulert plan sørget for å redde tusenvis av mennesker fra dødsleirene i nazistenes Tyskland. Bak aksjonen sto en svensk adelsmann, Folke Bernadotte, som engasjerte først og fremst for å berge andre skandinaver. Aksjonen benyttet seg av svensk nøytralitet ved å male ellers helt hvite busser med svenske flagg og røde kors. At bussene var hvite skulle understreke at bussene ikke hadde noe militært formål.

Pådriverne bak tiltaket fra svenske Røde Kors var blant annet nordmenn og dansker som ville ha ut sine landsmenn fra konsentrasjonsleirene. Til sammen ble over 15 000 nordmenn, dansker, og andre reddet ut av leirene på denne måten. I tillegg ble det fokusert på å hente ut svenske kvinner og barn som oppholdt seg i Tyskland i den ekstreme situasjonen som oppsto i det tredje riket i løpet av våren 1945. Bare to eller tre norske jøder ble reddet av de hvite bussene. Noen har kritisert aksjonens ensidige fokus på å berge skandinaviske individer, men i ettertid må det likevel gå an å berømme det faktum at mange tusen mennesker faktisk reddet livet.

HVITE BUSSER OG NAZISTENE

Mot slutten av krigen var det krefter innad i Tyskland som innså nederlaget og i noen grad var villige til å vise velvilje overfor nøytrale og okkuperte land. Blant disse var SS-sjefen Heinrich Himmler, Hitlers nestkommanderende. På anmodning fra den norske eksilregjeringen i London dro Folke Bernadotte til Berlin for å forhandle med Himmler og andre fremstående nazister. Bernadotte, som på dette tidspunktet var nestformann i svensk Røde Kors, hadde samtaler med blant andre Himmler, Ribbentrop, og sikkerhetssjefen Schellenberg. I begynnelsen var det kun snakk om å samle skandinavene i egne leire, men etter hvert ble det også gitt tillatelse til evakuering.

I dag minnes denne aksjonen og de beryktede overgrepene under krigen gjennom stiftelsen Hvite busser til Auschwitz, som tar med skoleelever til gamle konsentrasjonsleire.